Målrettet bruk av volumstrømsmåling og lekkasjedeteksjon for å redusere energikostnader og CO2-utslipp i trykkluftsystemer

I industrialiserte land brukes rundt 10 % av det totale strømforbruket i industrien til å generere trykkluft, og i Tyskland er det hele 14 %. Lekkasjer er den viktigste faktoren for energitap, og de fleste trykkluftsystemer har tap i størrelsesorden 20-40 %, og i dårlige systemer er det til og med mer enn 60 %. Den mest effektive måten å redusere energiforbruket på, er å eliminere trykkluftlekkasjer. Trykkluftlekkasjer sløser ofte bort 8760 timer (24 t x 365 d) energi per år og øker kompressorens driftstid, noe som også forkorter vedlikeholdsintervallene. Det er derfor et must å oppdage og eliminere lekkasjer regelmessig. LD-serien vår gir deg alle funksjonene du trenger for å oppdage lekkasjer og måle konsekvensene i form av energiforbruk og pengesvinn.

1. Praktisk eksempel - innsparingspotensialet til et farmasøytisk selskap

Høye lekkasjerater for trykkluft og feilkonstruerte komponenter (kompressorer og trykkluftlagertanker) reduserer trykkluftsystemets effektivitet, genererer unødvendigeCO2-utslipp og reduserer dessuten konkurranseevnen. Hvor mye trykkluftproduksjon som kreves i løpet av en uke, og hvordan komponentene må dimensjoneres for at de skal fungere så effektivt som mulig og utnyttes fullt ut, kan måles svært enkelt og pålitelig med en volumstrømssensor. I grafen som vises, kan du se volumstrømsprofilen som er målt bak trykklufttanken til et farmasøytisk selskap i Sør-Afrika i ca. 10 dager.

Den grønne kurven tilsvarer den faktiske målte volumstrømningsprofilen (glidende gjennomsnitt), og den røde kurven tilsvarer volumstrømningsprofilen etter "simulert" lekkasjeeliminering. Som du kan se, skifter kurven nedover. I de periodene som er markert med rødt, sto produksjonen stille, og det ble ikke produsert varer - med andre ord var det kun trykkluft som slapp ut via lekkasjer og åpne dyser på dette tidspunktet. Denne verdien skal selvfølgelig alltid være så lav som mulig og bør synke betydelig etter at lekkasjer er eliminert eller andre forbruksoptimaliseringer er gjennomført. Basert på følgende antatte verdier for systemet finnes det et forbedringspotensial, som du kan se i tabellen nedenfor.

  • Spesifikk effekt: 0,12 kWh/m³
  • Strømpris: 25 € cent/kWh
  • Driftstid: 8000 timer/år
  • CO2-utslipp elektrisitetsmiks innenlands forbruk: 420 g/ kWh
EnhetMåling før utbedringMåling etter utbedringForbedringer
Gjennomsnittlig volumstrøm[m3/h]500 m³/t250 m³/h250 m³/h
Volumstrøm uten produksjon[m3/t]316 m³/h66 m³/h250 m³/h
Lekkasjerate [%]63,2%26,4 %36,8 %
Besparelsespotensial [€ / a]75.840 € / a15.840 € / a60.000 €/a
CO2-utslipp127,41 tonn / a26,61 tonn / år100,8 tonn / år

2. Praktisk eksempel - besparelsespotensialet i en bakerivirksomhet

Diagrammet nedenfor viser volumflytprofilen til et bakeri som produserer under følgende betingelser:

  • Bakeriet består av 2 produksjonshaller
  • Hall 1 (eldre systemer) er for øyeblikket stengt ned
  • Produksjonen foregår i hall 2 fra kl. 10.00

En VA 500 termisk strømningssensor ble installert bak trykklufttanken for å måle forbruket i de to hallene. I diagrammet nedenfor viser den opprinnelige volumstrømsprofilen (lysegrønn) når kompressoren slås av og på. For bedre sammenlignbarhet ble det glidende gjennomsnittet derfor også beregnet og plottet (mørkegrønt). Følgende funn kan utledes av dette: Selv om det ikke var noen produksjon før kl. 10.00, leverer kompressoren mye trykkluft. De reelle "produksjonstoppene" er svært små sammenlignet med grunnlasten. Dette indikerer en svært høy lekkasjerate. For å bekrefte antakelsen ble kuleventilene til maskinene i nedstengingsområdet (i hall 1) stengt slik at lekkasjene ikke lenger forsynes med trykkluft. De fleste lekkasjene finnes vanligvis i og rundt maskinene. Den påfølgende jevne nedgangen i nivået på volumstrømsprofilen viser at grunnbelastningen kan reduseres enormt fra stengt kuleventil til stengt kuleventil. Dette er en indikasjon på hvilken innvirkning en lekkasjereparasjon vil ha på trykkluftprofilen til dette bakeriet.

  • Volumstrøm i begynnelsen: 150 m³/t
  • Volumstrøm etter stenging av kuleventilene: ca. 40 m³/t

Hvis maskinene i hall 1 settes i drift igjen, må kuleventilene åpnes, og trykkluften slipper ut igjen via lekkasjene.

3. Anbefalt prosedyre for permanent reduksjon av trykkluftlekkasje

Konklusjon og anbefaling

Prosessen som beskrives her, bør gjennomføres syklisk i bedriften for å holde lekkasjeraten så lav som mulig på lang sikt. Målet med tiltakene bør være å oppnå en permanent lekkasjerate på 5-10 %, ettersom erfaringen har vist at en engangsundersøkelse og -reparasjon ikke reduserer lekkasjeraten permanent, og at nye lekkasjer naturlig nok vil oppstå igjen i etterkant.

Praktisk tips: For ikke å gå glipp av det optimale tidspunktet for lekkasjekontrollen, anbefales det å bruke en volumstrømssensor (f.eks. VA 500) i hovedrøret bak tanken. Det anbefales å bruke minst én uke (mandag til søndag) som periode for målingen. I tillegg kan volumstrømmålingen brukes til å validere resultatet av lekkasjesøket og utbedringen, ettersom denne må redusere volumstrømmen under stillstand.